Dating med funksjonsnedsettelse: når sier du det?

Det vanskeligste med å date med en funksjonsnedsettelse er sjelden funksjonsnedsettelsen. Det er å bestemme seg for når man skal nevne den. For tidlig, og det blir det eneste den andre ser. For sent, og det føles som en opplysning som ble holdt tilbake. Det finnes ikke ett riktig svar, men noen fungerer bedre enn andre.

Her er når og hvordan du sier det, hva som fungerer i profilen, og hvordan du planlegger en date som ikke blir et logistikkproblem.

Når sier du det?

Tre tidspunkter, med hver sine konsekvenser:

I profilen. Filtrerer hardt og tidlig. Du mister folk som ville vært helt fine når de først møtte deg — og du sparer måneder på dem som aldri ville vært det. Ved synlige funksjonsnedsettelser er det som regel det enkleste, fordi bildene uansett viser det.

I de første meldingene. Det vanligste, og for de fleste det beste. Én setning, nøkternt, når samtalen er i gang: «Jeg bruker forresten rullestol — sier det bare, så det ikke blir en overraskelse.» Da er det sagt, og det tar akkurat så mye plass som du gir det.

Før dere møtes. Minstekravet. Uansett hva du velger, skal den andre vite det før dere står ansikt til ansikt — ikke av plikt, men fordi en overraskelse bruker opp all energien de første ti minuttene.

For usynlige funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer gjelder det samme prinsippet, med én viktig forskjell: du skylder ingen journalen din. Du skylder dem det som har betydning for dere to — hva du kan og ikke kan, og hva det betyr i praksis.

Hvordan du sier det

Tonen betyr mer enn tidspunktet. Dette fungerer:

• Nøkternt. Én setning, som en opplysning blant andre. Den andre tar signalet fra deg — gjør du det til noe stort, blir det stort.

• Uten unnskyldning. «Jeg håper ikke det er et problem» inviterer til å vurdere om det er et problem.

• Med det praktiske, ikke det medisinske. «Jeg kan gå, men ikke langt» sier mer enn en diagnose.

• Og så videre til noe annet. Bytt tema selv. Det signaliserer at det ikke er kveldens hovedsak.

Profilen

Den samme regelen som for alle andre — konkret slår sjarmerende — med to tillegg:

Bruk bilder der du gjør noe. Det er det sterkeste motsvaret til at folk bare ser funksjonsnedsettelsen. Et bilde fra en konsert, en tur, et verksted.

Ikke la det ta hele teksten. Hvis to av tre linjer handler om funksjonsnedsettelsen din, har du skrevet en profil om den i stedet for om deg. Én linje er nok.

Og hvis du velger å ikke nevne det i profilen: det er også et helt legitimt valg. Du skylder ikke fremmede den opplysningen før det er en samtale.

Daten: planlegg for tilgjengelighet

Den praktiske delen, som ofte tar mest plass, og som ingen guider nevner:

• Foreslå stedet selv. Da vet du at det fungerer, og du slipper å avvise tre forslag på rad.

• Ring stedet på forhånd. «Trinnfri adkomst» på en nettside betyr ikke alltid at toalettet er det.

• Tenk på transporten. Både dit og hjem, og gjerne med en plan B.

• Si hva du trenger, uten å gjøre det til en tjeneste. «Jeg trenger et sted der vi kan sitte» er informasjon, ikke en bønn om forståelse.

Når noen reagerer dårlig

Det skjer. Noen trekker seg, noen spør klossete, og noen blir overdrevent beundrende — den siste er ofte den mest slitsomme.

Det nyttige skillet går mellom klossete og respektløs. Klossete spørsmål stilt i god tro er til å leve med og blir ofte til gode samtaler. Respektløshet — en som gjør deg til et prosjekt, en inspirasjon eller en test av sin egen godhet — er et nei, og det er et nei du har lov til å ta uten å måtte forklare deg.

Og det må sies: noen trekker seg, og det er deres rett, akkurat som det er din rett å velge bort noen. Det gjør ikke mindre vondt, men det er ikke en dom over deg.

Tilgjengelighet på datingsider

De store plattformene er bygget for gjennomsnittsbrukeren og er sjelden testet med skjermleser eller tastaturnavigasjon. Bruker du hjelpemidler, er det verdt å prøve et par stykker før du betaler for noe — opplevelsen varierer mye fra app til app, og det sier ingenting om hvor mange mennesker som er der.

Ofte stilte spørsmål

Bør man skrive om funksjonsnedsettelsen sin i datingprofilen?

Det er et valg, ikke en plikt. Å skrive det filtrerer tidlig og hardt; å vente gir folk en sjanse til å møte deg først. Begge deler fungerer — men si det før dere møtes.

Når bør man fortelle om en kronisk sykdom?

Når det får betydning for planene, og senest før dere møtes. Du skylder ikke detaljene, men du skylder det som påvirker dere to.

Hvordan finner man tilgjengelige steder til en date?

Foreslå stedet selv og ring på forhånd. Opplysninger om tilgjengelighet på nettsider er ofte mangelfulle, særlig om toalettforhold.

Finnes det datingsider for personer med funksjonsnedsettelse?

Det finnes spesialiserte sider og grupper, men de fleste møter noen på de vanlige plattformene. Fordelen med de spesialiserte er at forklaringen er unnagjort på forhånd; ulempen er et mindre utvalg.

Hva gjør man hvis folk blir rare når man forteller det?

Skill mellom klossete og respektløs. Det første er til å jobbe med, det andre er et nei — og du skylder ingen en begrunnelse for å ta det.

Videre: profilen, den første meldingen, Første date og 35 date-ideer — flere av dem krever verken lange gåturer eller trapper.